onsdag 26. juli 2017

Fra 25.09.2014



 

Idag er jeg litt sint på hele systemet. Sint og mistenksom.
Hvorfor har ikke alle tilgang på rent drikkevann?
Hvorfor tar man penger for vann?
Har noen fortalt deg at det er en begrenset ressurs? Det er det ikke! Se på alt vi skaper, vi reiser til månen for guds skyld, tror du ikke det er mulig å rense havvannet slik at det er mulig å drikke det?????
Start å tenke selv, ikke tro på alt du hører!
Det er helt tåpelig at penger er så utrolig viktig at folk er villig til hva som helst for å få det! At det å ha overflod av penger er viktigere enn hvordan våre medmennesker, og vi selv, har det!
Det er helt på trynet. Det hører ikke hjemme noen sted. Og jeg kan nesten ikke tro på at de som fører livet sitt på den måten, er bevisst og våken!
Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør??

Og i trøblete områder, istedet for å sende inn soldater med våpen, burde de sende inn motivasjonspsykologer, positive, kjærlige, mennesker, sosiologer og sosialantropologer, sykepleiere, healere, osvosv. DET ville med større sannsynlighet skapt ro, trygghet og glede. FRED.
For det er jo det vi ønsker, eller???

Det ville kanskje ikke vært perfekt, men er væpnede soldater og krig så mye bedre????? (Imponerende god idé, bravo mennesker! Gratulerer ....)
Er det ikke verdt et forsøk? Har vi prøvd alt vi kan for å skape fred og harmoni?
Så mange bra folk det er her i verden, så må vi nå ha bedre løsninger enn som så! Vær litt kreative! Positive! Kjærlige!
Hva med å kidnappe barnesoldater og terrorister ++ og sende dem på kjærlighetsleir?? Dagen lang ha fullt av storskjermer på veggene hvor de viser videoer av kjærlighet, av klemmer, av mødre og fedre som elsker barna sine, av trygghet, av vennskap, lek og latter. Det skal surre rundt på skjermene døgnet rundt. Og alle skal få komplimenter hele tiden. De skal se kjærlighet blant personalet, og kanskje vil de etterhvert ta imot kjærlighet også, og starte å gi. Det kan arrangeres leker, samtaler, latterstund, klemmestund, hva enn du vil, så lenge det er kjærlighet og fint, og positivt. Har vi prøvd det før? Hvorfor ikke prøve? Er det ikke verdt det?? Det er foresten ikke bare barnesoldater og terrorister som burde være på slike steder. Også barn som har vokst opp i utrygge hjem, hvor foreldrene ikke visste hvordan de skulle gi dem nok kjærlighet.


Og det er så mange som har kommet med helt geniale ideer til miljøvennlig energi, men de blir kjøpt opp, truet, oversett, alt for at det ikke skal nå ut! 

Det er helt på trynet!!! Hvorfor?? Pga av penger? Kontroll? Makt? Det er det latterligste jeg hører. De er pissredde. Fy flate.

Er DET viktigere enn at alle kan ha det bra, og leve på en ren og vakker jord?

IDIOTI. Stakkars folk, hvordan har de fått så mye makt??














Det er så mange mennesker med så mange gode ideer og forslag! Så utrolig mange flinke, kreative, geniale mennesker! Gi dem midler, gi dem tillit, la dem få slippe til! Hvorfor blir de stoppet? Oversett? Hvorfor blir de ikke hørt, hvorfor får de ikke den hjelpen de trenger? Vil vi ikke ha et enda bedre samfunn? Hva Er det for noe?

Paradis burde være mulig. Så lenge vi slipper opp behovet for makt og kontroll, og fjerner ordet penger.


 Det er en sjangs verdt å ta spør du meg.


En verden uten penger, der de som kan styre fly og elsker det, flyr oss dit vi vil. Og vi maser ikke, tid er ikke viktig. En verden der de som er flinke med elektronikk, styrer med det, gratis. Musikere spiller musikk. De som elsker å dyrke får gjøre det, og de får den støtten de trenger. De som elsker å kjøre, frakter maten. De som sender ut strøm, og holder orden på de prosessene gjør det gratis, fordi de liker jobben sin. Alle gjør det de er god på og det de elsker å jobbe med. Stress forsvinner, sykdommer forsvinner som følge av det. Folk jobber ikke lengre for å få penger, fordi de nå uansett får alt de trenger uten å ha penger. Da jobber de kanskje ikke så mye lengre, og de er iallefall ikke irritable når de kommer hjem fra jobb. Da har de bedre tid til familie og venner, og forholdene blir bedre. Folk oser av kjærlighet. Det er mulig. 






Kanskje slipper de som "ikke passer inn", å isolere seg i leilighetene sine. Det skjer i dette vakre landet vårt. Og mange andre steder. Kanskje disse kunne kommet ut, fått gratis mat, fått hjelp, sluppet å være redde. Blomstret opp, sagt ifra at: Hei, jeg har noe jeg kan bidra med! og så fått lov til å gjøre det, gratis, når de ville, hvordan de ville. Gitt noe og fått noe. Og er det noen som ikke har noe de kan gjøre, så er det greit. de skal likevel få, her på jorda er det overflod. HELT sant. det er nok til alle! Og vi er så globaliserte at vi kan dele på godene, vi kan frakte det inn til de områdene som ikke har så mye jord å dyrke i, eller andre ting de trenger. Vi hjelper hverandre. hovedspørsmålet er ikke lengre: Hvordan kan jeg tjene mest mulig på det? Vi vil at alle skal ha det best mulig. Er det ikke fantastisk?



Jeg tror på godheten i menneskene. Hvis man gir dem en sjangs, og lar dem få vise det. Hvis vi ikke forventer det av dem, vil vi aldri få se det.
Forventer vi at mennesker oppfører seg som ondskapsfulle, egoistiske vesner, så snart man slipper opp kontrollen, fjerner begrensningsmidler som penger og regler - så vil de mest sannsynlig gjøre det også.


Forvent det gode, så er det mye større sannsynlighet for at det skjer.

Noe sånt ville kanskje ikke vært mulig tidligere(eller?), jeg vet at vi er dyr med innstinkter, men vi har endret oss mye, utviklet oss. Og livet slik som det har vært, har kanskje vært nødvendig, det var nødvendig for å komme dit vi er idag, men jeg tror vi er klare for å gå videre nå.


Folk sier at sånne som meg er naive og lever i en rosa sky? Hva er de da, som tror på penger??

Som lever etter penger? DET er Iallefall en rosa sky og en illusjon. Man må da kunne innse det. Banker som låner ut penger som ikke eksisterer? Penger, lapper som bare kommer ut av en maskin. Flyter rundt på markedet. Tall på en konto. Et lite klikk kan endre det tallet, tror du ikke det har skjedd flere steder? Og hva så?? Penger er uhåndgripelig, og burde være unødvendig. Det er som en barbieverden. Hvem var det som fant opp det merkelige konseptet? Bytter penger, mot arbeidskraft, og tid. Hele det systemet der burde være fjernet.


Jeg skjønner hvordan ting er nå, jeg benekter det ikke. Men det finnes mer enn de fleste hører om. Det finnes mer enn det som snakkes mest om. Det finnes mer enn det de fleste tror.


Og endringer er vell kanskje ikke gjort på en dag. Og jeg vet ikke helt hvor jeg selv skal starte engang.

Men det er deilig å rote litt opp i slike tanker.

Man skulle jo tro at alle ville det beste for alle. Noe annet ville vært merkelig. Men det er mye merkelig her i verden, mye jeg ikke forstår.


Enten er det noen andre som må våkne opp, eller så er det jeg som må våkne opp å skjønne at alt faktisk er fint og bra.

Hvis det ikke er fint og bra, så godtar jeg det ikke. Jeg nekter å leve i et slikt system,  etter et slikt system. Bidra til at et slikt system skal fortsette. Det har jeg rett og slett ikke lyst til i det hele tatt. Jeg kan hjelpe til og bidra, men da skal det være for å støtte en verden som er god for oss alle.




Man skal ikke være så fornuftige hele tiden, se på fortid, bruke statistikker og stole blindt på all forskning. Så konservative og trygge, gjøre ting slik man alltid har gjort det. Leve etter hvordan ting fungerer nå. Alt dette er kanskje ikke mulig NÅ, det går kanskje ikke slik ting er nå. men med endringer Kan det bli mulig! vi må tenke mer på den måten.


Våg å leve med hjertene, leve hjertelig! være positiv, ha håp, forestille seg en perfekt verden hvor alle er lykkelige! takk og pris for slike folk sier nå jeg!!! Fy faen hvis det bare skulle være slike folk som sitter å leser alle aviser og ser på alle nyheter, og mater seg selv på det de kaller elendighet. Da hadde ikke jeg orket å være her i allefall.  ikke bygg opp systemer som tjener på at folk ikke har det bra. Jeg priser meg lykkelig over alle de som tror på paradis, over alle som legger merke til bare det positive, over alle som tror på "det umulige".





Fyodor Dostoyevsky (1821 - 1881) Russian novelist. 
It is not the brains that matter most, but that which guides them—the character, the heart, generous qualities, progressive ideas.

Albert Einstein


I never came upon any of my discoveries through the process of rational thinking.

Kall


The heart holds answers the brain refuses to see.

Aristotle (from De motu animalium, 4th century B.C.)


The seat of the soul and the control of voluntary movement-in fact, of nervous functions in general,-are to be sought in the heart. The brain is an organ of minor importance.



tirsdag 11. juli 2017

OVER OG UT




 




Hei dere!
 

 Nå er det slutt på bloggingen her for en stund. Det er tid for det nå. 



...


Tusen, tusen takk for alle gode meldinger, mailer og kommentarer, for at dere har sendt innleggene til venner, familie, lærere(!), og internettet. 

Noen av dere har kjent dere igjen, andre har lært noe nytt.





Jeg ønsker å kaste ut noen huskeregler som jeg minner meg selv på, med jevne mellomrom.








 Våg å være deg selv. Hele deg selv. (Uten forklaring, forsvaring, begrunnelse)









 Vær modig, og kjemp for det du selv tror på,, om du så må kjempe alene, uten støtte og forståelse.












 Vær full av kjærlighet. For deg selv og for alt annet. Våg å Elske ukontrollert.













 Våg å være sårbar. Våg å ha tillit. Ikke vær redd.














 Våg å stole på deg selv.













 Våg å være alene, våg å møte stillheten. Lær deg å meditere.












Våg å gi slipp på det som ikke lengre er bra for deg.













Våg å være annerledes. Våg å være stolt av deg selv. 









Ta vare på deg selv - hvis du vil. 



Alt blir som det skal bli.




<3 <3 <3











 
Katerine



torsdag 6. juli 2017

Essay fra 2008 - Meningen med Livet



Jeg fant nettop et kort essay fra 2008, som jeg vil dele. Wow, snart 10 år siden! Det var en oppgave i engelsk, så jeg har også med det originale essayet på engelsk, nederst i innlegget. 






Her er det: 


Hva er meningen med livet, universet og alt? (18.09.08)

 
Dette er spørsmål som har blitt spurt i århundrer, av mange ulike folk.
Fordi det betyr noe for alle, det er denne ene tingen vi alle har til felles.

Så, hva er meningen med livet? Det er uten tvil mange ulike svar på dette spørsmålet. Svaret avhenger nok av hvem du spør. Noen vil kanskje svare at «meningen med livet er å dø.» For er det ikke det vi alle gjør, når alt kommer til alt?
Andre vil kanskje svare at meningen med livet er å gifte seg og få barn, men det er kanskje mest de eldre menneskene.

Personlig synes jeg det er vanskelig å bestemme. Det er virkelig et stort spørsmål. Hva er meningen med livet? Jeg tenker ofte på det, for jeg synes faktisk at det er veldig interessant. Og hvis det var opp til meg å bestemme hva meningen med livet er, ville jeg kanskje sagt noe som at «Meningen med livet er å skape en forandring, stor eller liten, så lenge du skaper en forandring i verden. Og forandringen, må selvsagt være en god forandring. Og du må gjøre det fordi du vil det, ikke fordi du føler at du må.


Jeg tror også en viktig del av «meningen med livet» er å ha det morsomt, smile masse, og gjøre folk glade. Men mest av alt, skape en forandring.


Min ide er at vi alle er en del av et prosjekt, og vi må jobbe sammen. Prosjektet er å skape en perfekt verden. Så en stor del av meningen med livet, er å skape en forandring, jobbe på prosjektet, og komme ett steg nærmere målet. Men vi må huske at dette er et svært prosjekt, og det er ikke lett. Og som i alle prosjekter, er det alltid noen som ikke vil hjelpe til. De vil ikke gjøre sin del av jobben. Det vi må huske da, er å hjelpe hverandre. Det hjelper ingenting å bli sint og kjefte på hverandre. Vi må hjelpe alle dem som sliter med sin del av prosjektet. Bare på den måten, kan vi forandre verden.


Og meningen med Universet?
Vel, hvem vet?
Er det egentlig så viktig?
Kan vi ikke bare leve vårt liv her på jorden, og la universet, være universet?
Eller kan kanskje Universet vise oss ting som vi ellers ikke ville ha tenkt på? Kanskje Universet kan hjelpe oss med prosjektet jeg nevnte tidligere i dette essayet?
Jeg er ikke helt sikker, men planen min er å finne ut av det! Ønsk meg lykke til! 




 








What is the meaning of life, universe, and everything?  (18.09.08)



These are questions that have been asked for many centuries now, and by many different people. This is because it means something to everyone, this is the one thing we all have in common.

So, what is the meaning of life? There’s no doubt, there are many different answers to that question. The answer depends on who you ask. Someone will answer «the meaning of life is to die». Because isn’t that what we all do in the end?
Some might say that the meaning of life is to get married and have kids, but this is mostly the older ones.

Personally I think it is hard to decide. It’s a really big question; what is the meaning of the life?
I often think about it, because actually I think it is really interesting. And if it was up to me to decide what the meaning of life is, I would have said something like; the meaning of the life is to do a change, big or small, as long as you make a change in the world. And of course, the change has to be a good one. And you have to do it because you want it, not because you feel that you have to.

I also think an important part of the meaning of the life, is to have fun, smile a lot, and make people happy. But most of all make a change.

My idea is that we all are a part of a project, and we have to work together. The project is to make a perfect world. So a big part of the meaning of the life, is to make a change, work on the project, and get one step further to the goal. But we have to remember that this is a huge project, and it’s not easy. And as in all projects theres always someone who wont help. They wont do their part of the project. The thing we must remember then, is to help each other. There is no help in getting angry and yell at each other. We have to help everybody who struggles with their part of the project. Only that way can we change the world.

And the meaning of the Universe?
Well, who knows?
Is this really important?
Can’t we just live our lives here on earth, and let the universe, be the universe?
Or can the universe show us things we never would have guessed before? Can the universe help us with the project I mentioned earlier in this essay?
I’m not sure, but my plan is to find out, wish me luck! 












Stor klem,
Katerine

tirsdag 27. juni 2017

Landstrykeren





Jeg vil ikke henge med seriøse folk. Jeg vil ikke henge med middags-folk. Som spiser varm middag hver dag.
Jeg vil ha frihet. Letthet. Enkelhet. Eleganse. Skjønnhet. Harmoni. Magi. Moro. Kjærlighet. Opplevelse og eventyr.

Ikke regler og rutiner. Selv ikke uskrevne regler. Ikke normer og forventninger.

Alt skal være nytt. Man skal ta egne valg for hver dag.

Ikke automatikk. Sånt blir man så sløv av.

Når jeg tenker på slike liv, hvor folk nesten har sluttet å tenke, og sluttet å ta nye, friske valg  - så blir jeg faktisk redd, det føles som å være i en skrekk-film og jeg vil komme meg unna straks. Det er det ekleste jeg ser. Toppen av Lathet. Rutiner og prinsipper og statistikker. 



Jada, mine forbilder da jeg var liten, var Landstrykeren på førsteplass (Lady og Landstrykeren), Pippi Langstrømpe, Snusmumriken og Peter Pan.  





Jeg vil se folk som lever mer, og er mer tilstede. Jeg vil se folk stråle av livsglød! Den gløden der, er så flott og levende! 





 

 

onsdag 21. juni 2017

MAYDAY












FROM A VULTURES EYES, A JOURNEY IS WATHCED. SLEEPING UNDER STARS, HANDS SO SORE, THE BLOOD RED SKY. 


I CAN’T REMEMBER ANYTHING, WHAT HAVE I SIGNED UP TO? WHAT DID I AGREE TO, WHAT DO I NEED TO DO?

I HIT MY HEAD IN THE FALLOUT TO THIS PLACE, CAN’T REMEMBER ANYTHING. 

I’M CALLING YOU IN, CALLING YOU IN. MAYDAY, MAYDAY. PLEASE, I NEED SOME HELP, I’M CALLING YOU IN, CALLING YOU IN!

MAYDAY, MAYDAY. 

WHY AM I HERE?


BIRDS FLY UP, I WANT TO, BUT I CAN’T DO. AIR, WHERE ARE YOU?
RUN ALONG, RUN ALONG TIL YOU CAN FLY.
RUN ALONG, RUN ALONG TIL YOU CAN FLY. 


I SEE SOMETHING THAT I UNDERSTAND, I SEE BEAUTY. 
I SEE A LOVE, AND I SEE SMILES IN THE FACES, IN THE FACES OF THE CLOUDS. IN THE CIRCUS THEY CALL LIFE, I SEE PEOPLE I SEE CROWDS. 
I SEE STARS AND I SEE DUST. 
I SEE ME, I SEE ME, I SEE ME. 
WHAT AM I DOING HERE?


MAYDAY, MAYDAY, PLEASE COME IN AND HELP ME!


THIS AIN’T FUN ANYMORE, I SEE DEAD PEOPLE ALL AROUND ME. WHAT IS THIS, SOME SORT OF GAME? I CALL YOU IN, I CALL YOU IN. THIS HAS TO STOP, IT HAS TO STOP, THE CIRCUS IS RUNNING WILD! THE ANIMALS ARE FREE, I TELL YOU, THE ANIMALS ARE FREE!
 I’M REPORTING FROM THE LIFE. I AM HERE AND IT IS CHAOS. I’M CALLING YOU IN, CALLING YOU IN, MAYDAY, MAYDAY. 



mandag 12. juni 2017

Gi Slipp




Gi slipp på fordommer, på frykt, og på skyldfølelse.

Ta egne avgjørelser.

Elsk nok, det er det du kommer til å se tilbake på.

Har jeg elsket nok?


Elsk alt.













Katerine Nybakken 

 

 

mandag 22. mai 2017

MONTENEGRO, PODGORICA




Hei igjen! 



Akk, så mye vakkert mine øyne får se! 


Jeg kom til Podgorica igår, og trasket litt rundt. Fikk øye på denne store Katedralen: 





Jeg gikk nærmere: 





Dette lovet veldig godt! Jeg gikk inn, og det er den vakreste katedralen jeg noen gang har vært i. Jeg var som et barn i en godtebutikk. Er det rart av meg å si at dette er eye-candy?? Selv om disse bildene ikke rettferdiggjør virkeligheten, så må jeg bare vise dere noen (mange): 



                                                                            Rått!??!








  Dette er vakker kunst. Jeg elsker fargene de har satt sammen.






 "Hvem er du i denne gjengen?"
















Se så mystisk!

 









 Litt av en lysekrone.










Dette er siste dag i Montenegro. Tilbake til Norge i morgen. 
 Jeg sitter i sengen. Har akkurat meditert en stund. 
Skal ned å spise frokost hvert øyeblikk. 

Jeg hører de driver å stresser over noe. "Call the police!" Det er en fyr som har stjålet masse penger fra et av rommene, og nå har sjekket ut og dratt sin vei. Sånt som kan skje av og til. 

Igår måtte jeg hjelpe en fyr med penger. Han var fra Portugal, hadde bodd i Tyskland i flere år. Han reiste rundt nå, og hadde fått stjålet fra seg sekken sin med pass og pengebok. Da er man ganske hjelpesløs. 

Han spurte om hjelp på politistasjonen, men fikk bare beskjed om at han måtte komme seg til ambassaden sin. Nærmeste er i Kroatia. Så nå måtte han samle penger slik at han kunne komme seg dit. Han hadde vandret rundt i 2 dager.  Jeg sa han måtte spørre på restauranter og hosteller om han kunne ta oppvasken og hjelpe til med andre ting, slik at han kunne tjene seg litt penger.   

 

 Det er et kult hostell jeg bor på. Også av den avslappede, sosiale typen. Med hage, tak-terasse og hund.







 Johnny heter han! Han fulgte etter meg flere gater igår når jeg skulle ut. Jeg prøvde å jage ham hjem, redd for at han skulle bli påkjørt. Måtte til slutt kjappe meg å gjemme meg da han stoppet for å snuse på noe. 





 Montenegro hadde sin "Independence day" igår, 21. mai.  I Budva var det et korps som spilte. I Podgorica var det hengt opp noen flagg. Men utover det kunne jeg ikke se så mye til feiring. De er et av de yngste landene vi har i verden da. De fikk sin selvstendighet i 2006.







































Da eieren av dette stedet, fant ut at jeg kom fra Norge, satte han på diverse norsk musikk så det ljomet over hele kafeen. Alt fra Vær meg nær o Gud, til Gabrielle med 5 fine frøkner. Vi holdt på å le oss ihjel begge to! 















Hyggelig å få litt lapper, en gang i blant!



















Jeg har akurat den følelsen jeg ønsker å ha, siste dagen av en reise. En blanding av glad og trist. 

Det blir supergodt å komme hjem til et ordentlig hjem, mitt hjem. Min familie. Min gate. Å lande på ett sted, uten å tenke på at jeg må finne ut hvor jeg vil dra videre, og hvordan jeg skal komme meg dit. (på en stund i alle fall ;))



Samtidig er det så vakkert å "være på veien" også. Det er virkelig en frihet, og en rotløshet jeg klarer å leve fint med. 


Dette skrev jeg på et notat på telefonen min, under en busstur for en ukes tid siden: 
Når jeg reiser er det som om at jeg alltid er hjemme. Jeg kjenner alt. Det er som om jeg har hvilt på hver sten, søkt skygge under hvert tre, drukket te i hvert hus.

Alt er kjent for meg.
 
 

Jeg husker Raul (Den spanske "broren" min, i familien jeg bodde hos i Las Palmas), sa at jeg var en Cosmopolitan. Og jeg måtte sjekke definisjonen: 
"A person who is free from local, provicial, or national ideas or attachment. At home all over the world. A citizen of the world."  


Så vakkert! Det stemmer ganske godt. Jeg har en ganske god evne til å føle meg hjemme stort sett hvor som helst. Det er jeg veldig, veldig takknemlig for. Selv om jeg kanskje elsker Norge og Prestjord litt mer enn alle andre steder. Det er lovt :-D 




Neste gang jeg trykker "Publiser" her inne, tipper jeg at det er fra Norge! 




Ha en herlig dag og uke! 


Smask til alle mann, på kinn og i pann!(e)



- Katrine Nybakken Sørensen  




Fra skriveboken min, siste dag: 

"Min siste dag på reisen. Jeg har intet behov for å gå ut og utforske. 
Jeg har sett nok. Nå vil jeg bare hvile. 


Det er en solskinnsdag. Jeg bor på tak-terassen idag.
Soler meg toppløs. 
Jeg er alene her. Solen steker, men det blåser mye idag. 
Så det er perfekt..."






Bonus-bilde :