søndag 5. november 2017

100 TIMER MEDITASJON








Tilbake i den travle verden, etter å ha meditert 100 timer i løpet av de siste 10 dagene. 



Det er en ganske ekstrem tilværelse sammenlignet med livet i dagens samfunn.


Det var like spesielt som alltid, på dag 10 når Stillheten ble brutt, og vi endelig fikk se hverandre i øynene og prate sammen.
Det føles som man kjenner hverandre, selv om man ikke har fått kommunisert ved blikk og tale.
Masse fine, herlige folk. 



Men jeg ble veldig overveldet over den massive lyd-veggen. Stemmene som overdøver hverandre, den høye latteren. Voldsomt. Jeg hadde feber når kvelden kom, og hodet mitt kokte.



Sila - Samadhi - Pana 




Dette er det vi har jobbet med.
Moral, Kontroll over Sinnet (Konsentrasjon), og Visdom.



Da jeg ankom Stockholm kl 06.45 om morgenen på ankomstdagen, dag 0, kjente jeg et øyeblikk på nervøsitet. Jeg hadde hatt en slitsom drøm på natt-bussen, og begynte å tenke på hva det skulle bety.

Jeg visste på forhånd at jeg hadde lyst til å gjøre en «god jobb» og være utholdende. Kvitte meg med unødvendig «baggasje», oppheve blokkeringer jeg ubevisst har holdt for meg selv, og ellers bare hacke dette systemet litt.



Fysisk har det vært lett alle 10 dagene. Lite smerter, og de få stundene det var litt vondt i knær, lysk, rygg så satt jeg egentlig bare pris på det fordi det gjorde det enklere å være i øyeblikket.  



Som gammel student har jeg fått enerom (visse fordeler må det være), og det har vært utrolig deilig, å ha et sted å trekke seg tilbake til i fred. 



Jeg har kommet dypere denne gangen, og føler meg lettere og renere og visere.


Det som har vært vanskeligst har vært Kjedsomhet faktisk. Jeg har ofte begynt å dagdrømme og visualisere, og har måttet dra meg selv tilbake til meditasjonen igjen og igjen. 



De første dagene av kurset tenkte jeg: «Dette vil jeg gjøre snart igjen, man kommer dypere og dypere for hver gang, det er spennende!»

Men etterhvert ble jeg ganske lei, og hadde nesten lyst til å bryte regler. Det føltes som en militærleir med samme rutiner og klokkeslett hver eneste dag. Dag inn og dag ut, og jeg hadde bare lyst til å gjøre noe crazy, riste litt liv i stedet. 

Men utenpå så jeg sikkert helt rolig og harmonisk ut. 

Dere må huske på at folk går og ser rett forbi hverandre, ingen smiler til hverandre, alle ser deprimerte ut med «resting bitch face».

Det i seg selv er jo noe.


Det blir laange dager. 









En slikt opplegg som dette kan egentlig ikke forstås intellektuelt, det må faktisk erfares.

Og jeg vil anbefale det til alle, uten unntak.


Folk har i alle år rapportert om fantastiske resultater. De kommer for å bli kvitt depresjon, angst, Insomnia, og smerter.

Sist gang når jeg gjorde en sitting i Italia, var det en Engelsk IT-ingeniør der, som jeg snakket med siste dagen. Han hadde på dag 5 blitt kvitt en ryggsmerte han hadde hatt i 10 år. Den hadde bare løst seg opp og forsvunnet. Jeg husker ikke hvordan han selv forklarte det, men han sammenlignet iallefall mennesket med en Datamaskin som måtte ryddes i.

En jente som jeg tok første kurs sammen med i Sverige i 2014, hadde hatt kroniske smerter i en fot i mange år, og den hadde bare forsvunnet totalt på dag 4. Hun ble helt «frelst» og har gjort masssssse kurs siden da, rundt om kring i verden. Også et 20-dagers kurs. Denne gangen servet hun kurset som Contact Person/Manager. Morsomt å se henne igjen, jeg husker at hun gjorde inntrykk på meg den gangen. Hun så så harmonisk og vakker ut.

Greien med Vipassana som gjør det så spesielt - er at det er en teknikk der man virkelig går ned i dypet av sinnet/underbevisstheten - og tørker støv og rydder. 

Mindfulness er herlig, men det jobber bare med øyeblikket, det blir mer overfladisk. 


S. N Goenka som er hovedlæreren vår (Han døde i 2013, og lærerne rundt om i verden, kalles assistent-lærere) og som har opprettet alle disse senterne rundt om i verden og laget opplegget - var en meget vellykket og rik business man fra Burma.

Han hadde sterk Migrene og reiste rundt til leger i hele verden for å prøve å bli kvitt den, ingenting hjalp og han måtte jevnlig få Morfin.

Endelig fikk han høre om Vipassana, og selv om han hadde pakket sakene sine og hadde lyst til å dra 2. dag - ble han overtalt til å bli, bare en dag til. Han endte med å fullføre hele kurset.

Migrenen forsvant og han fikk fantastiske resultater. En utrolig søt og kul mann, som vi hører/ser foredrag fra hver eneste kveld. (dagens høydepunkt) Han elsker å fortelle historier.
Anbefaler å sjekke ut alle discoursene, full av treffsikker visdom og humor! 







Andre melder også om å ha opplevd å fått forfremmelse etter gjennomført kurs, noen har funnet sinn livspartner, fått seg ny jobb osv. Man løser opp i blokkeringer og begrensende tankemønstre, og det i seg selv jeg kan jo føre til fantastiske ting.




Jeg er takknemlig for disse 3 kursene jeg har gjennomført, men tenker kanskje at det holder for min del nå.  Som Healer har man egentlig ikke lovt til å være med på disse kursene, så dette er en side av meg selv jeg faktisk har måttet holde skjult og lyge om. Mange Healere har fått store problemer under og etter kursene, hvor de ikke har klart å skille mellom sine egne og andres problemer, og blitt totalt forvirret, syk og overveldet. Jeg har gått i meg selv og overveiet foran hvert kurs, og selv kjent etter og tatt en avgjørelse.

Og selv om dette siste kurset har vært veldig fint, så har jeg hver eneste dag spesielt under felles-meditasjonene - følt at jeg har måttet beskytte meg selv. Det er jeg vant med fra andre settinger også så det går greit, men det krever energi og fokus.










Jeg vil uansett på det varmeste anbefale et slikt kurs. Det er en fantastisk gave. Moral, Kontroll over sinnet, og Visdom - er jo noe alle mennesker har bruk for, uavhengig av hvilken religion de identifiserer eller ikke identifiserer seg med. 

Å ta en slikt kurs er en gave til både deg selv og til alle rundt deg, fordi du blir mer tålmodig, mer forståelsesfull og gladere

Du får en stor ro som du tar med deg hele livet. 
Fordi du har ERFART den. 
Ikke bare lest om den, eller hørt om den. 





Varm klem fra Katerine 







søndag 22. oktober 2017

VIPASSANA




Jeg er happy! Har stått på venteliste, og endelig fått vite at jeg får plass!



Fra 25 oktober til 5 november skal jeg gjøre mitt 3. Vipassana-kurs.


Vipassana sies å være den Meditasjonen som Siddhartha Gautama (Buddha) gjorde.


De kursene som jeg har holdt meg til, er 10-dagers kurs.


Her er timeplanen vår: 

Disse kursene finnes stort sett over hele verden:

Link til oversikten over alle Senter


Hver dag utvikler meditasjonen seg.
Det tar litt tid å lande, og legge fra seg maset fra den ytre verden.


Når vi kommer dit, må vi fylle ut ark med informasjon om pårørende, samt svare på ulike spørsmål om livet vårt de siste månedene.
Vi må også levere inn mobil, PC, bøker,  skrivesaker, og alt annet som ikke er nødvendig.


Det skal være minst mulig stimuli. Alt fokus vendt innover.

Her er reglene vi må skrive under på at vi skal følge:
Selvsagt ingen røyking og snusing. Renhet. Man kan si det slik at vi lever som nonner og munker i 10 dager.  




Samtidig er ett av de viktigste prinsippene: Noble Silence. 


Det vil si at fra kvelden av på dag 0, (ankomst-dag), skal vi ikke kommunisere med noen, verken i blikk eller tale.

Alt fokus rettes fra da av - innover i deg selv.


Det er lange dager, og du kan møte på mye rart inni deg selv i løpet av disse 10 dagene, og du lærer å forholde deg nøytral og ikke reagere. Alt er - hva det er.


En 10 dagers Vipassana vil oppleves ulikt for alle.

Selv om du må skrive under på at du skal være der alle 10 dagene - så hender det alltid at noen absolutt ikke klarer - og drar hjem etter noen dager.


Enkelte dager er av erfaring tyngre enn andre å komme seg gjennom. Dag 2 og Dag 6 sies å være blant de tøffeste for de fleste. Hele kurset er en Reise.





Jeg har hatt ganske fine opplevelser på begge kursene jeg har vært på,

det jeg selv har måttet jobbe mest med har vært fysisk ubehag - altså smerter i rygg og knær av å sitte i lotus-stilling på gulvet 10 timer hver dag.
Men det er en del av meditasjonen. Jeg lærer meg å være likegyldig til det. 





(Sist jeg var på Vipassana. 
Jeg bodde egentlig på Gran Canaria, men tok meg en tur til Italia og var der i 1 måned, blant annet på Vipassana nede i Sør. Her var jeg i Amantea.) 



En større utfordring er nesten at du skal holde deg like Likegyldig og Nøytral - Når du opplever en fantastisk god følelse. 

Når man kommer dypt inn i meditasjonen og ting løsner,
når hele kroppen svever og du kjenner at du ikke er fast materie. - Da skal du være helt nøytral.
Aldri Crave mer av den følelsen.


Ikke Ønske deg noe (her i livet), men heller ikke Motsette deg noe.


Jeg håper at jeg får en fin erfaring på dette 3. kurset mitt, som jeg har sett frem til, lenge.

Jeg kommer sikkert til å skrive om opplevelsen når jeg er tilbake.


Bare spør om dere lurer på noe.


Når det kommer til spørsmål om jeg vil anbefale det, så er stort sett svaret ja, men du må jo selv sette deg litt inn i det før du skal gjøre noe slikt, og kjenne etter om det føles riktig.
De skriver på sidene sine at det ikke er anbefalt om du er inne i en periode hvor du sliter psykisk, og det kan sikkert være noe i det. Samtidig tenker jeg at om du har litt erfaring, og har hatt positive opplevelser med meditasjon, så kommer det til å gå veldig fint. 


 
- Katerine 

mandag 9. oktober 2017

May all your Dreams come True




Til Karianne og Kristina <3 











10 Guidelines for wholehearted living, by Dr Brené Brown








God Mandag! Håper alle har en bra start på uke 41! 

Det er bare disse 3 månedene igjen av 2017.
Så kommer et helt rent, nytt, stort år. 


Idag har jeg lyst til å dele disse 10 retningslinjene med dere. 
Les sakte og ta dem til deg. La de lagre seg i hjernebarken. 
<3 

1. Cultivating Authenticity: Letting Go of What People Think
2. Cultivating Self‐Compassion: Letting Go of Perfectionism
3. Cultivating a Resilient Spirit: Letting Go of Numbing and Powerlessness
4. Cultivating Gratitude and Joy: Letting Go of Scarcity and Fear of the Dark
5. Cultivating Intuition and Trusting Faith: Letting Go of the Need for
Certainty
6. Cultivating Creativity: Letting Go of Comparison
7. Cultivating Play and Rest: Letting Go of Exhaustion as a Status Symbol and
Productivity as Self‐Worth
8. Cultivating Calm and Stillness: Letting Go of Anxiety as a Lifestyle
9. Cultivating Meaningful Work: Letting Go of Self‐Doubt and “Supposed To”
10.Cultivating Laughter, Song, and Dance: Letting Go of Being Cool and
«Always in Control»







Peace, love and flow,
fra Katerine





søndag 30. juli 2017

torsdag 6. juli 2017

Essay fra 2008 - Meningen med Livet



Jeg fant nettop et kort essay fra 2008 (1.året på VGS), som jeg vil dele. Wow, snart 10 år siden! Det var en oppgave vi hadde i engelsk. 



(Slik så jeg ut på den tiden. VGS var en rar og krevende tid. Jeg TENKTE ukontrollert mye.)


Her er det: 


Hva er meningen med livet, universet og alt? (18.09.08)

 
Dette er spørsmål som har blitt spurt i århundrer, av mange ulike folk.
Fordi det betyr noe for alle, det er denne ene tingen vi alle har til felles.

Så, hva er meningen med livet? Det er uten tvil mange ulike svar på dette spørsmålet. Svaret avhenger nok av hvem du spør. Noen vil kanskje svare at «meningen med livet er å dø.» For er det ikke det vi alle gjør, når alt kommer til alt?
Andre vil kanskje svare at meningen med livet er å gifte seg og få barn, men det er kanskje mest de eldre menneskene.

Personlig synes jeg det er vanskelig å bestemme. Det er virkelig et stort spørsmål. Hva er meningen med livet? Jeg tenker ofte på det, for jeg synes faktisk at det er veldig interessant. Og hvis det var opp til meg å bestemme hva meningen med livet er, ville jeg kanskje sagt noe som at «Meningen med livet er å skape en forandring, stor eller liten, så lenge du skaper en forandring i verden. Og forandringen, må selvsagt være en god forandring. Og du må gjøre det fordi du vil det, ikke fordi du føler at du må.


Jeg tror også en viktig del av «meningen med livet» er å ha det morsomt, smile masse, og gjøre folk glade. Men mest av alt, skape en forandring.


Min ide er at vi alle er en del av et prosjekt, og vi må jobbe sammen. Prosjektet er å skape en perfekt verden. Så en stor del av meningen med livet, er å skape en forandring, jobbe på prosjektet, og komme ett steg nærmere målet. Men vi må huske at dette er et svært prosjekt, og det er ikke lett. Og som i alle prosjekter, er det alltid noen som ikke vil hjelpe til. De vil ikke gjøre sin del av jobben. Det vi må huske da, er å hjelpe hverandre. Det hjelper ingenting å bli sint og kjefte på hverandre. Vi må hjelpe alle dem som sliter med sin del av prosjektet. Bare på den måten, kan vi forandre verden.


Og meningen med Universet?
Vel, hvem vet?
Er det egentlig så viktig?
Kan vi ikke bare leve vårt liv her på jorden, og la universet, være universet?
Eller kan kanskje Universet vise oss ting som vi ellers ikke ville ha tenkt på? Kanskje Universet kan hjelpe oss med prosjektet jeg nevnte tidligere i dette essayet?
Jeg er ikke helt sikker, men planen min er å finne ut av det! Ønsk meg lykke til! 




 





 











Stor klem,
Katerine

tirsdag 27. juni 2017

Landstrykeren






Jeg vil ha frihet. Letthet. Enkelhet. Eleganse. Skjønnhet. Harmoni. Magi. Moro. Kjærlighet. Opplevelse og eventyr.

Ikke regler og rutiner. Selv ikke uskrevne regler. Ikke normer og forventninger.

Alt skal være nytt. Man skal ta egne valg for hver dag.

Ikke automatikk. Sånt blir man så sløv av.


Ganske mange har dessverre nesten sluttet å tenke selv, (de tenker, men de tenker bare det på det hjernen deres har blitt foret med utenfra. Ingenting kommer innenfra.) 

Vi mennesker stråler når vi bruker oss selv, er levende og styrer vårt eget liv. 





Forbilder:
1. Landstrykeren (Lady og Landstrykeren)
2. Snusmumriken
3. Pippi Langstrømpe
4. Peter Pan.  




Katerine 


 

 

onsdag 21. juni 2017

MAYDAY












FROM A VULTURES EYES, A JOURNEY IS WATHCED. SLEEPING UNDER STARS, HANDS SO SORE, THE BLOOD RED SKY. 


I CAN’T REMEMBER ANYTHING, WHAT HAVE I SIGNED UP TO? WHAT DID I AGREE TO, WHAT DO I NEED TO DO?

I HIT MY HEAD IN THE FALLOUT TO THIS PLACE, CAN’T REMEMBER ANYTHING. 

I’M CALLING YOU IN, CALLING YOU IN. MAYDAY, MAYDAY. PLEASE, I NEED SOME HELP, I’M CALLING YOU IN, CALLING YOU IN!

MAYDAY, MAYDAY. 

WHY AM I HERE?


BIRDS FLY UP, I WANT TO, BUT I CAN’T DO. AIR, WHERE ARE YOU?
RUN ALONG, RUN ALONG TIL YOU CAN FLY.
RUN ALONG, RUN ALONG TIL YOU CAN FLY. 


I SEE SOMETHING THAT I UNDERSTAND, I SEE BEAUTY. 
I SEE A LOVE, AND I SEE SMILES IN THE FACES, IN THE FACES OF THE CLOUDS. IN THE CIRCUS THEY CALL LIFE, I SEE PEOPLE I SEE CROWDS. 
I SEE STARS AND I SEE DUST. 
I SEE ME, I SEE ME, I SEE ME. 
WHAT AM I DOING HERE?


MAYDAY, MAYDAY, PLEASE COME IN AND HELP ME!


THIS AIN’T FUN ANYMORE, I SEE DEAD PEOPLE ALL AROUND ME. WHAT IS THIS, SOME SORT OF GAME? I CALL YOU IN, I CALL YOU IN. THIS HAS TO STOP, IT HAS TO STOP, THE CIRCUS IS RUNNING WILD! THE ANIMALS ARE FREE, I TELL YOU, THE ANIMALS ARE FREE!
 I’M REPORTING FROM THE LIFE. I AM HERE AND IT IS CHAOS. I’M CALLING YOU IN, CALLING YOU IN, MAYDAY, MAYDAY. 



mandag 12. juni 2017

Gi Slipp




Gi slipp på fordommer, på frykt, og på skyldfølelse.

Ta egne avgjørelser.

Elsk nok, det er det du kommer til å se tilbake på.

Har jeg elsket nok?


Elsk alt.






nature made this person, and nature will destroy it 






Katerine Nybakken 

 

 

mandag 22. mai 2017

MONTENEGRO, PODGORICA




Hei igjen! 



Akk, så mye vakkert mine øyne får se! 


Jeg kom til Podgorica igår, og trasket litt rundt. Fikk øye på denne store Katedralen: 





Jeg gikk nærmere: 





Dette lovet veldig godt! Jeg gikk inn, og det er den vakreste katedralen jeg noen gang har vært i. Jeg var som et barn i en godtebutikk. Er det rart av meg å si at dette er eye-candy?? 


                                                                            Rått!??!







  Dette er vakker kunst. Jeg elsker fargene de har satt sammen.





 Hvem vil du være i denne gjengen?




                                              Se så mystisk!

 


LINK: Cathedral of the Resurrection of Christ




Badass.



Dette er siste dag i Montenegro. Tilbake til Norge i morgen. 
 Jeg sitter i sengen. Har akkurat meditert en stund. 
Skal ned å spise frokost hvert øyeblikk. 

Jeg hører de driver å stresser over noe der nede. "Call the police!" Det er en fyr som har stjålet masse penger fra et av rommene, og nå har sjekket ut og dratt sin vei. Sånt som kan skje av og til. 

Igår måtte jeg hjelpe en fyr med penger. Han var fra Portugal, hadde bodd i Tyskland i flere år. Han reiste rundt nå, og hadde fått stjålet fra seg sekken sin med pass og pengebok. Da er man ganske hjelpesløs. 

Han spurte om hjelp på politistasjonen, men fikk bare beskjed om at han måtte komme seg til ambassaden sin. Nærmeste er i Kroatia. Så nå måtte han samle penger slik at han kunne komme seg dit. Han hadde vandret rundt i 2 dager.  Jeg sa han måtte spørre på restauranter og hosteller om han kunne ta oppvasken og hjelpe til med andre ting, slik at han kunne tjene seg litt penger.   

 

 Det er et kult hostell jeg bor på. Også av den avslappede, sosiale typen. Med hage, tak-terasse og hund.





 Johnny heter han! Han fulgte etter meg flere gater igår når jeg skulle ut. Jeg prøvde å jage ham hjem, redd for at han skulle bli påkjørt. Måtte til slutt kjappe meg å gjemme meg da han stoppet for å snuse på noe. 





 Montenegro hadde sin "Independence day" igår, 21. mai.  I Budva var det et korps som spilte. I Podgorica var det hengt opp noen flagg. Men utover det kunne jeg ikke se så mye til feiring. De er et av de yngste landene vi har i verden da. De fikk sin selvstendighet i 2006.




























Da eieren av dette stedet, fant ut at jeg kom fra Norge, satte han på diverse norsk musikk så det ljomet over hele kafeen. Alt fra Vær meg nær o Gud, til Gabrielle med 5 fine frøkner. Vi holdt på å le oss ihjel begge to! 















Hyggelig å få litt lapper, en gang i blant!



















Jeg har akurat den følelsen jeg ønsker å ha, siste dagen av en reise. En blanding av glad og trist. 

Det blir supergodt å komme hjem til et ordentlig hjem, mitt hjem. Min familie. Min gate. Å lande på ett sted, uten å tenke på at jeg må finne ut hvor jeg vil dra videre, og hvordan jeg skal komme meg dit. (på en stund i alle fall ;))



Samtidig er det så vakkert å "være på veien" også. Det er virkelig en frihet, og en rotløshet jeg klarer å leve fint med. 


Dette skrev jeg på et notat på telefonen min, under en busstur for en ukes tid siden: 
Når jeg reiser er det som om at jeg alltid er hjemme. Jeg kjenner alt. Det er som om jeg har hvilt på hver sten, søkt skygge under hvert tre, drukket te i hvert hus.

Alt er kjent for meg.
 
 

Jeg husker Raul (Den spanske "broren" min, i familien jeg bodde hos i Las Palmas), sa at jeg var en Cosmopolitan. Og jeg måtte sjekke definisjonen: 
"A person who is free from local, provicial, or national ideas or attachment. At home all over the world. A citizen of the world."  


Så vakkert! Det stemmer ganske godt. Jeg har en ganske god evne til å føle meg hjemme stort sett hvor som helst. Det er jeg veldig, veldig takknemlig for. Selv om jeg kanskje elsker Norge og Prestjord litt mer enn alle andre steder. Det er lovt :-D 




Neste gang jeg trykker "Publiser" her inne, tipper jeg at det er fra Norge! 




Ha en herlig dag og uke! 


Smask til alle mann, på kinn og i pann!(e)



- Katrine Nybakken Sørensen  



--------------------------------------

Fra skriveboken min, siste dag: 

"Min siste dag på reisen. Jeg har intet behov for å gå ut og utforske. 
Jeg har sett nok. Nå vil jeg bare hvile. 

Det er en solskinnsdag. Jeg bor på tak-terassen.
Soler meg toppløs. 
Jeg er alene. Solen steker, men det blåser mye. Perfekt.