torsdag 21. september 2017

ØDELEGGER HELE MOROA




 
MED EN GANG BEKYMRINGEN KOMMER, 
LER JEG HØYT AV DEN. 
DA KRYPER DEN TILBAKE OG FORSVINNER. 

JEG DRIVER RETT OG SLETT IKKE MED BEKYMRING.

LIVET ER LETTTTTT.
MAN ØDELEGGER DET VED Å OVERANALYSERE, BEKYMRE SEG OG STRESSE.

ØDELEGGER HELE MOROA.




(Håper alle har skjønt for lenge siden at "Walk the talk" sjelden praktiseres. Det må da holde med en av dem. Noen er walkere, andre er talkere..
Og jeg er skater, dvs et sted midt i mellom)





Peace, love and flow - 
Fra Katerine  




tirsdag 19. september 2017

ETT MINUTT




Hva hvis du selv var et mikroskopisk lite støvkorn!     …..    
 Se det for deg nå.


Så spurte du Skaperen:
«Skaper, kan ikke jeg vær så snill få prøve å leve et liv?? Leve et menneskeliv, bare en liiiiten stund, bare for å se hvordan det er!»

Javel. Sa Skaperen.

«Du får ETT minutt som menneske. Er du klar?»

Og det ble DETTE minuttet. Det som starter for deg om 5 sekunder. 




Image result for human life


Et lite Støvkorn tar bolig i deg og tester hvordan det er å være menneske.

 Hvordan det føles å ha øyne, og se nedover «sin egen» kropp.
Hvordan det er å ha et hjerte, og hvordan blodet beveger seg rundt inni der.
Hvordan det er å puste inn luft, og bruke den.
Hvordan tyngdekraften trekker på deg.
Hvordan hendene lystrer hjernen gjennom elektriske signaler i nervebanene. 
Lyder. Det å ha ører og høre ting. Høre om en lyd er nær eller langt unna. 



Hva mer?
Er det en «stemning i luften»? God atmosfære. Hva betyr i såfall det, og hvem/hva er det som sanser det?

Åi! Minner. «Jeg har hukommelse og minner. Oppdager støvkornet. «Rart!»
Hvordan fungerer det? På hvilken måte er de «lagret»? Som tall? Som en fil? 

Følelser. Masse følelser. Tanker.
Farger.
Skygger.
Perspektiver.
Avstander.
Tid.

Så mye spennende.


MINUTTET ER OVER.



Gjør dette ofte. Overgi kroppen din til et lite støvkorn som lurer på hvordan det er å være menneske.

Ett minutt her, og ett minutt der. 










Fred, Kjærlighet og Flyt - sendes din vei!



Fra, 
Katerine 

søndag 30. juli 2017

tirsdag 11. juli 2017

IKKE VÆR REDD




Jeg ønsker å kaste ut noen huskeregler som jeg minner meg selv på, med jevne mellomrom. 
 Del de videre om du ønsker. 






 Våg å være deg selv. Hele deg selv. (Uten forklaring, forsvaring, begrunnelse)









 Vær modig, og kjemp for det du selv tror på,, om du så må kjempe alene, uten støtte og forståelse.












 Vær full av kjærlighet. For deg selv og for alt annet. Våg å Elske ukontrollert.













 Våg å være sårbar. Våg å ha tillit. Ikke vær redd.














 Våg å stole på deg selv.













 Våg å være alene, våg å møte stillheten. Lær deg å meditere.












Våg å gi slipp på det som ikke lengre er bra for deg.













Våg å være annerledes. Våg å være stolt av deg selv. 













 
Katerine



torsdag 6. juli 2017

Essay fra 2008 - Meningen med Livet



Jeg fant nettop et kort essay fra 2008 (1.året på VGS), som jeg vil dele. Wow, snart 10 år siden! Det var en oppgave i engelsk, så jeg har også med det originale essayet på engelsk, nederst i innlegget. 



(Slik så jeg ut på den tiden. VGS var en rar og krevende tid. Jeg TENKTE ukontrollert mye.)


Her er det: 


Hva er meningen med livet, universet og alt? (18.09.08)

 
Dette er spørsmål som har blitt spurt i århundrer, av mange ulike folk.
Fordi det betyr noe for alle, det er denne ene tingen vi alle har til felles.

Så, hva er meningen med livet? Det er uten tvil mange ulike svar på dette spørsmålet. Svaret avhenger nok av hvem du spør. Noen vil kanskje svare at «meningen med livet er å dø.» For er det ikke det vi alle gjør, når alt kommer til alt?
Andre vil kanskje svare at meningen med livet er å gifte seg og få barn, men det er kanskje mest de eldre menneskene.

Personlig synes jeg det er vanskelig å bestemme. Det er virkelig et stort spørsmål. Hva er meningen med livet? Jeg tenker ofte på det, for jeg synes faktisk at det er veldig interessant. Og hvis det var opp til meg å bestemme hva meningen med livet er, ville jeg kanskje sagt noe som at «Meningen med livet er å skape en forandring, stor eller liten, så lenge du skaper en forandring i verden. Og forandringen, må selvsagt være en god forandring. Og du må gjøre det fordi du vil det, ikke fordi du føler at du må.


Jeg tror også en viktig del av «meningen med livet» er å ha det morsomt, smile masse, og gjøre folk glade. Men mest av alt, skape en forandring.


Min ide er at vi alle er en del av et prosjekt, og vi må jobbe sammen. Prosjektet er å skape en perfekt verden. Så en stor del av meningen med livet, er å skape en forandring, jobbe på prosjektet, og komme ett steg nærmere målet. Men vi må huske at dette er et svært prosjekt, og det er ikke lett. Og som i alle prosjekter, er det alltid noen som ikke vil hjelpe til. De vil ikke gjøre sin del av jobben. Det vi må huske da, er å hjelpe hverandre. Det hjelper ingenting å bli sint og kjefte på hverandre. Vi må hjelpe alle dem som sliter med sin del av prosjektet. Bare på den måten, kan vi forandre verden.


Og meningen med Universet?
Vel, hvem vet?
Er det egentlig så viktig?
Kan vi ikke bare leve vårt liv her på jorden, og la universet, være universet?
Eller kan kanskje Universet vise oss ting som vi ellers ikke ville ha tenkt på? Kanskje Universet kan hjelpe oss med prosjektet jeg nevnte tidligere i dette essayet?
Jeg er ikke helt sikker, men planen min er å finne ut av det! Ønsk meg lykke til! 




 








What is the meaning of life, universe, and everything?  (18.09.08)



These are questions that have been asked for many centuries now, and by many different people. This is because it means something to everyone, this is the one thing we all have in common.

So, what is the meaning of life? There’s no doubt, there are many different answers to that question. The answer depends on who you ask. Someone will answer «the meaning of life is to die». Because isn’t that what we all do in the end?
Some might say that the meaning of life is to get married and have kids, but this is mostly the older ones.

Personally I think it is hard to decide. It’s a really big question; what is the meaning of the life?
I often think about it, because actually I think it is really interesting. And if it was up to me to decide what the meaning of life is, I would have said something like; the meaning of the life is to do a change, big or small, as long as you make a change in the world. And of course, the change has to be a good one. And you have to do it because you want it, not because you feel that you have to.

I also think an important part of the meaning of the life, is to have fun, smile a lot, and make people happy. But most of all make a change.

My idea is that we all are a part of a project, and we have to work together. The project is to make a perfect world. So a big part of the meaning of the life, is to make a change, work on the project, and get one step further to the goal. But we have to remember that this is a huge project, and it’s not easy. And as in all projects theres always someone who wont help. They wont do their part of the project. The thing we must remember then, is to help each other. There is no help in getting angry and yell at each other. We have to help everybody who struggles with their part of the project. Only that way can we change the world.

And the meaning of the Universe?
Well, who knows?
Is this really important?
Can’t we just live our lives here on earth, and let the universe, be the universe?
Or can the universe show us things we never would have guessed before? Can the universe help us with the project I mentioned earlier in this essay?
I’m not sure, but my plan is to find out, wish me luck! 












Stor klem,
Katerine

tirsdag 27. juni 2017

Landstrykeren





Jeg vil ikke henge med seriøse folk. Jeg vil ikke henge med middags-folk. Som spiser varm middag hver dag.
Jeg vil ha frihet. Letthet. Enkelhet. Eleganse. Skjønnhet. Harmoni. Magi. Moro. Kjærlighet. Opplevelse og eventyr.

Ikke regler og rutiner. Selv ikke uskrevne regler. Ikke normer og forventninger.

Alt skal være nytt. Man skal ta egne valg for hver dag.

Ikke automatikk. Sånt blir man så sløv av.

Når jeg tenker på slike liv, hvor folk nesten har sluttet å tenke, og sluttet å ta nye, friske valg  - så blir jeg faktisk redd, det føles som å være i en skrekk-film og jeg vil komme meg unna straks. Det er det ekleste jeg ser. Toppen av Lathet. Rutiner og prinsipper og statistikker. 



Jada, mine forbilder da jeg var liten, var Landstrykeren på førsteplass (Lady og Landstrykeren), Pippi Langstrømpe, Snusmumriken og Peter Pan.  





Jeg vil se folk som lever mer, og er mer tilstede. Jeg vil se folk stråle av livsglød! Den gløden der, er så flott og levende! 





 

 

onsdag 21. juni 2017

MAYDAY












FROM A VULTURES EYES, A JOURNEY IS WATHCED. SLEEPING UNDER STARS, HANDS SO SORE, THE BLOOD RED SKY. 


I CAN’T REMEMBER ANYTHING, WHAT HAVE I SIGNED UP TO? WHAT DID I AGREE TO, WHAT DO I NEED TO DO?

I HIT MY HEAD IN THE FALLOUT TO THIS PLACE, CAN’T REMEMBER ANYTHING. 

I’M CALLING YOU IN, CALLING YOU IN. MAYDAY, MAYDAY. PLEASE, I NEED SOME HELP, I’M CALLING YOU IN, CALLING YOU IN!

MAYDAY, MAYDAY. 

WHY AM I HERE?


BIRDS FLY UP, I WANT TO, BUT I CAN’T DO. AIR, WHERE ARE YOU?
RUN ALONG, RUN ALONG TIL YOU CAN FLY.
RUN ALONG, RUN ALONG TIL YOU CAN FLY. 


I SEE SOMETHING THAT I UNDERSTAND, I SEE BEAUTY. 
I SEE A LOVE, AND I SEE SMILES IN THE FACES, IN THE FACES OF THE CLOUDS. IN THE CIRCUS THEY CALL LIFE, I SEE PEOPLE I SEE CROWDS. 
I SEE STARS AND I SEE DUST. 
I SEE ME, I SEE ME, I SEE ME. 
WHAT AM I DOING HERE?


MAYDAY, MAYDAY, PLEASE COME IN AND HELP ME!


THIS AIN’T FUN ANYMORE, I SEE DEAD PEOPLE ALL AROUND ME. WHAT IS THIS, SOME SORT OF GAME? I CALL YOU IN, I CALL YOU IN. THIS HAS TO STOP, IT HAS TO STOP, THE CIRCUS IS RUNNING WILD! THE ANIMALS ARE FREE, I TELL YOU, THE ANIMALS ARE FREE!
 I’M REPORTING FROM THE LIFE. I AM HERE AND IT IS CHAOS. I’M CALLING YOU IN, CALLING YOU IN, MAYDAY, MAYDAY. 



mandag 12. juni 2017

Gi Slipp




Gi slipp på fordommer, på frykt, og på skyldfølelse.

Ta egne avgjørelser.

Elsk nok, det er det du kommer til å se tilbake på.

Har jeg elsket nok?


Elsk alt.













Katerine Nybakken 

 

 

mandag 22. mai 2017

MONTENEGRO, PODGORICA




Hei igjen! 



Akk, så mye vakkert mine øyne får se! 


Jeg kom til Podgorica igår, og trasket litt rundt. Fikk øye på denne store Katedralen: 





Jeg gikk nærmere: 





Dette lovet veldig godt! Jeg gikk inn, og det er den vakreste katedralen jeg noen gang har vært i. Jeg var som et barn i en godtebutikk. Er det rart av meg å si at dette er eye-candy?? 


                                                                            Rått!??!







  Dette er vakker kunst. Jeg elsker fargene de har satt sammen.





 Hvem vil du være i denne gjengen?




                                              Se så mystisk!

 


LINK: Cathedral of the Resurrection of Christ




Badass.



Dette er siste dag i Montenegro. Tilbake til Norge i morgen. 
 Jeg sitter i sengen. Har akkurat meditert en stund. 
Skal ned å spise frokost hvert øyeblikk. 

Jeg hører de driver å stresser over noe der nede. "Call the police!" Det er en fyr som har stjålet masse penger fra et av rommene, og nå har sjekket ut og dratt sin vei. Sånt som kan skje av og til. 

Igår måtte jeg hjelpe en fyr med penger. Han var fra Portugal, hadde bodd i Tyskland i flere år. Han reiste rundt nå, og hadde fått stjålet fra seg sekken sin med pass og pengebok. Da er man ganske hjelpesløs. 

Han spurte om hjelp på politistasjonen, men fikk bare beskjed om at han måtte komme seg til ambassaden sin. Nærmeste er i Kroatia. Så nå måtte han samle penger slik at han kunne komme seg dit. Han hadde vandret rundt i 2 dager.  Jeg sa han måtte spørre på restauranter og hosteller om han kunne ta oppvasken og hjelpe til med andre ting, slik at han kunne tjene seg litt penger.   

 

 Det er et kult hostell jeg bor på. Også av den avslappede, sosiale typen. Med hage, tak-terasse og hund.





 Johnny heter han! Han fulgte etter meg flere gater igår når jeg skulle ut. Jeg prøvde å jage ham hjem, redd for at han skulle bli påkjørt. Måtte til slutt kjappe meg å gjemme meg da han stoppet for å snuse på noe. 





 Montenegro hadde sin "Independence day" igår, 21. mai.  I Budva var det et korps som spilte. I Podgorica var det hengt opp noen flagg. Men utover det kunne jeg ikke se så mye til feiring. De er et av de yngste landene vi har i verden da. De fikk sin selvstendighet i 2006.































Da eieren av dette stedet, fant ut at jeg kom fra Norge, satte han på diverse norsk musikk så det ljomet over hele kafeen. Alt fra Vær meg nær o Gud, til Gabrielle med 5 fine frøkner. Vi holdt på å le oss ihjel begge to! 















Hyggelig å få litt lapper, en gang i blant!



















Jeg har akurat den følelsen jeg ønsker å ha, siste dagen av en reise. En blanding av glad og trist. 

Det blir supergodt å komme hjem til et ordentlig hjem, mitt hjem. Min familie. Min gate. Å lande på ett sted, uten å tenke på at jeg må finne ut hvor jeg vil dra videre, og hvordan jeg skal komme meg dit. (på en stund i alle fall ;))



Samtidig er det så vakkert å "være på veien" også. Det er virkelig en frihet, og en rotløshet jeg klarer å leve fint med. 


Dette skrev jeg på et notat på telefonen min, under en busstur for en ukes tid siden: 
Når jeg reiser er det som om at jeg alltid er hjemme. Jeg kjenner alt. Det er som om jeg har hvilt på hver sten, søkt skygge under hvert tre, drukket te i hvert hus.

Alt er kjent for meg.
 
 

Jeg husker Raul (Den spanske "broren" min, i familien jeg bodde hos i Las Palmas), sa at jeg var en Cosmopolitan. Og jeg måtte sjekke definisjonen: 
"A person who is free from local, provicial, or national ideas or attachment. At home all over the world. A citizen of the world."  


Så vakkert! Det stemmer ganske godt. Jeg har en ganske god evne til å føle meg hjemme stort sett hvor som helst. Det er jeg veldig, veldig takknemlig for. Selv om jeg kanskje elsker Norge og Prestjord litt mer enn alle andre steder. Det er lovt :-D 




Neste gang jeg trykker "Publiser" her inne, tipper jeg at det er fra Norge! 




Ha en herlig dag og uke! 


Smask til alle mann, på kinn og i pann!(e)



- Katrine Nybakken Sørensen  



--------------------------------------

Fra skriveboken min, siste dag: 

"Min siste dag på reisen. Jeg har intet behov for å gå ut og utforske. 
Jeg har sett nok. Nå vil jeg bare hvile. 


Det er en solskinnsdag. Jeg bor på tak-terassen idag.
Soler meg toppløs. 
Jeg er alene her. Solen steker, men det blåser mye idag. 
Så det er perfekt..."






Bonus-bilde :